Når jeg blir stor..

Da jeg var 5 bestemte jeg meg for å bli lege. Jeg har liksom holdt den idèen og vært trofast til den. Jeg har alltid elsket tanken på å jobbe som lege. Ta imot pasienter, være den kule legen som barna elsker og som de litt eldre stoler på. Når jeg forestiller meg å komme inn i et rom og møte en ny pasient som jeg skal bli kjent med, behandle og følge opp etterpå, får det meg til å skjelve av forventning. 

Det er bare det at å bli lege er liksom ikke det letteste å bli. Men det har jeg alltid visst, og jeg har alltid vært klar til å jobbe hardt for å få det til. Men jeg er så fryktelig lat..! >.<

Gaah!

Og nå som jeg sliter meg igjennom siste året på IB har det plutselig slått meg at det finnes andre muligheter, og det skremmer meg. Jeg har aldri engang vurdert å bli noe annet en lege. Det har alltid vært en selvfølge at det er det jeg skal bli. Så når jeg sitter å tenker på at det finnes andre karrierer som kunnet vært morsomt, så skremmer det livskiten ut av meg!

Jeg kan bli:

- Musiker

-Kjemiker

-Fysiker

-Lærer

-Soldat

-Dataperson

-Leiemorder

Jeg er forsatt fast bestemt på å bli lege, men alternativene skremmer meg...